Om smørefett

Smørefett er høyteknologi. Vellykket smøring handler nesten mer om kunnskap enn om selve smøremiddelet.

Det er et krav at dagens stadig mer kompliserte maskiner må fungere uten kostbare driftsstopp. De fleste lagerskader skyldes utilstrekkelig smøring. Vi har lang erfaring fra ulike bruksområder og omfattende kompetanse som vi gjerne deler med andre for å unngå skader. Man må ha kunnskap for å kunne anbefale riktig smørefett for krevende miljøer, ulike temperaturer, forskjellig turtall og høy belastning.

OM NLGI-KLASSIFISERING

Den aller vanligste testen er en penetrasjonstest som måler smørefettets konsistens. Man varmer opp fettet til 25 °C og har det i en beholder. Fettet bearbeides med 60 slag i 60 sekunder. Så lar man en standardisert kjegle synke ned i fettet ved hjelp av kjeglens egenvekt. Ut fra hvor dypt kjeglen penetrerer fettet, får man en verdi angitt i tidels millimeter. Jo høyere verdi, jo mykere er fettet. Verdien gir deretter en NLGI*-klassifisering basert på tabellen til høyre. Smørefett med NLGI 0 til 000, brukes ofte i sentralsmøresystemer. NLGI 2 er den absolutt vanligste konsistensen. NLGI-klassifisering 3 til 6 forekommer sjeldent.

I dag er det vanlig å legge inn en konsistensklasse mellom de fastsatte NLGI-klassene. Den benevnes med halvgrader – for eksempel 1,5 og 2,5.

NLGIklassifisering.emf.jpg

* NLGI= National Lubricating Grease Institute

ET SMØREFETT SKAL

  • Gi god smøring, redusere friksjon og slitasje

  • Tette, slik at smuss, vann og forurensninger ikke kan trenge inn ved smørestedet

  • Beskytte mot korrosjon

  • Bli værende på smørestedet og ikke lekke, dryppe eller slynges ut

  • Være kompatibelt med tetningsmaterialer og andre komponentmaterialer som det kommer i kontakt med

  • Ikke forandre seg og stivne eller svekkes ved gjentatt mekanisk bearbeidelse i lageret i løpet av smøreintervallet

Et smørefett skal redusere friksjonen på steder der en smøreolje blir slitt vekk. Det skal i tillegg blokkere og tette – for eksempel holde vann ute og tette mot gass. Det skal ganske enkelt være på plass.

TILSETNINGER

  • Tilsetninger øker ytelsen

  • Tilsetningsstoffer, eller additiver som de også kalles, gir fettet spesielle egenskaper i form av målrettet ytelse. De tilsetningsstoffene som brukes i fett, er svært like de som brukes i flytende smøremidler.

  • Eksempler på vanlige tilsetningsstoffer og deres funksjon:

  • Antioksidanter øker motstandskraften mot oksidering, noe som øker smørefettets levetid

  • Korrosjonsinhibitorer beskytter mot korrosjon

  • EP-tilsetning (Extreme Pressure) forhindrer skjæring ved høy belastning

  • Anti-wear reduserer friksjonen og faren for slitasje

  • Faste tilsetningsstoffer, for eksempel molybdendisulfid og grafitt, gir slitasjebeskyttelse og redusert friksjon ved høy belastning og lave turtall

OM Å BLANDE ULIKE TYPER SMØREFETT

  • Når man skal ta i bruk et nytt smørefett i et bruksområde, er det viktig å vite om det nye og det gamle fettet er kompatible med hverandre. Det avgjørende er om fortykningsmidler og/eller baseoljen kan blandes med hverandre.

  • Følgende kan skje når man blander to ulike fett:

  • Ingenting, dvs. at smørefettene er blandbare

  • Fettblandingen hardner, noe som kan ødelegge for eksempel et sentralsmøreanlegg

  • Fettblandingen mykner. Såpestrukturen brytes ned, og smørefettene kan ikke blandes med hverandre. Kan gi lekkasje og til slutt lagerhavari

  • Vi kan bistå med blandbarhetstester før skifte av produkt, slik at det ikke oppstår problemer.

KONSEKVENSER AV OVERSMØRING

  • Det er viktig å smøre med riktig mengde og intervall for å oppnå optimal funksjon. Mer er ikke alltid bedre, og når det gjelder smørefett, kan overdosering vise seg å bli kostbart.

  • Oversmøring av lagre kan gi økt temperatur, med påfølgende oksidering av fettet, som brytes ned og eldes mye raskere enn vanlig. Energitapet i lageret øker, oljen kan "blø" ut fra fettet og fortykningsmiddelet stivner ved langvarig høy temperatur. Nytt smørefett kan hindres i å nå frem til smørestedet, noe som kan gi økt komponentslitasje og til slutt lagerhavari. Også tetninger tar skade av oversmurte lagre. Et overdrevent høyt trykk fra fettsprøyten under smøring av lagre kan gi skader på tetningen. Det kan føre til at vann og smuss finner veien inn i lageret og skaper korrosjon og slitasje.

  • For å oppnå best resultat i en bestemt bransje, bør man foreta en gjennomgang av smørepunkter og sette opp en vedlikeholdsplan. Det er ofte nødvendig med en grundig gjennomgang av mengde smørefett og smøreintervaller. Det finnes beregningsprogrammer for dette, og våre utviklingsingeniører samarbeider tett med ulike industrier for å utvikle smøreskjemaer og gi anbefalinger om hvilke produkter som passer best – både for å optimere ytelse og redusere vedlikeholdskostnader.

  • Les lagerprodusentens anvisninger for optimal funksjon, og ta kontakt med en av våre utviklingsingeniører for profesjonell rådgivning.

Å HUSKE PÅ VED ETTERSMØRING

  • Bruk helst samme type fett som allerede finnes i utstyret. Hvis ikke – kontroller blandbarheten

  • Ettersmør ved driftstemperatur og under rotasjon

  • Ettersmør forut for lengre driftsopphold

  • Ikke oversmør

  • Det kan bli nødvendig å justere intervallet for ettersmøring avhengig av temperatur, oscillering, belastning og miljø.