918 75 506

  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Kontakt oss

Kontakt oss

918 75 506

Sikker betaling:

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon

@2023 

*alle priser er eksl.mva

få tips og råd i vår førstehjelpsguide:

 

SKADESTED

Som førstehjelper ved ulykker er det viktig at du tenker på egen sikkerhet før du setter i gang førstehjelp. I noen tilfeller må du gjennomføre sikringstiltak før du går inn i situasjonen, og det kan oppleves som vanskelig ikke å kunne gi førstehjelp før området er sikret.

 

  • Trafikkulykker – bruk nødblinkere og sett ut varseltrekant i god avstand fra skadestedet. Vær godt synlig – bruk gul refleksvest.

  • Ulykker med farlig gods – søk deg vekk fra damp og røyk og eksplosjonsrisiko. Stopp trafikk til åstedet. Varsel medisinsk nødtelefon 1-1-3 og brannvesen 110. Oppgi om mulig farenumre på skadde kjøretøy med farlig gods.

  • Ulykker med strøm – sørg for å bryte strømmen før du kommer i kontakt med pasienten.

 

LIVLØS PERSON

Kjeden som redder liv illustrerer tiltakene som er nødvendige å sette i verk når du skal hjelpe en livløs person:
Varsle 1-1-3, HLR, bruk av hjertestarter , medisinsk etterbehandling.

Undersøkelse: 

  1. Prøv og vekk pasienten: Rop til pasienten, Rist forsiktig i pasientens skuldre. Hvis pasienten ikke reagerer, rop etter hjelp

  2. Frie luftveier: Bøy hodet bakover og løft haken fremover. Sjekk om pasienten puster normalt ved å se, lytte og føle etter pust. Bruk inntil 10 sekunder.

Puster normalt

Selv om pasienten puster normalt er det viktig og overvåke pasienten til hjelp kommer.

Behandling:

  • Overvåk pusten i ett minutt

  • Legg pasienten i sideleie

  • Ring 1-1-3

  • Fortsett å overvåk at pasienten puster til hjelp kommer

 

Puster ikke normalt

Ring 1-1-3 med en gang, eller aller helst få noen andre til å ringe. Start hjerte-lunge-redning.

Behandling:

  • Start med 30 brystkompresjoner.

  • Plasser hendene oppå hverandre midt på brystet, mellom brystvortene. Trykk 5-6 cm ned.

  • Prøv å hold en takt på ca 100 kompresjoner i minuttet.

  • 2 innblåsninger etter 30 brystkompresjoner.

  • Hold hodet bøyd bakover, klem igjen nesen og gap (dekk) over pasientens munn.

  • Blås rolig inn 2 ganger , hver innblåsing skal ta ca. 1 sek.

  • Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger til hjelp kommer.

 

Drukning

Årlig omkommer mellom 100-150 personer pga. drukning

Ved drukningsulykker skal man først prioritere sin egen sikkerhet. 
Det å sette igang livredning ved å svømme ut til eller dykke etter den forulykkede skal være det siste du gjør, fordi det øker sikkerhetsrisikoen for deg. 

1. Rop på hjelp!
2. Rekk ut noe til en som ikke kan holde seg flytende. 
3. Kast ut noe til vedkommende - livbøye etc. 
4. Ro eller svøm ut med et flytemiddel
5. Bruk ilandsføringsgrep på den livløse. 


Førstehjelp og livredning av personer som har kommet under vann:

1. Varsle om ulykken.
2. Merk deg ulykkesstedet.
3. Redd pasienten opp av vannet hvis mulig.
4. Start livreddende førstehjelp.

 

Barn puster ikke normalt

Dersom et barn ikke puster normalt ring 1-1-3

Behandling:

  • Dersom et barn ikke puster normalt ring 1-1-3. Varsling skal skje etter 1 min visst man er alene. 

  • Start hjerte-lunge-redning : Begynn med 5 innblåsinger


Barn over 1 år: Hold hodet bøyd bakover, klem igjen nesen og gap (dekk) over pasientens munn 
Barn under 1 år: Hold hode i nøytral posisjon og løft haka fram
 

  • Blås rolig inn 2 ganger, hver innblåsing skal ta ca. 1 sekund

  • Etter 5 innblåsinger fortsett med 30 kompresjoner; trykk midt på brystet, mellom brystvortene, trykk ned ca 1/3 av brystets tykkelse

  • Prøv å hold en takt på ca. 100 kompresjoner i minuttet

  • Etter 30 kompresjoner fortsett med 2 innblåsinger

  • Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger til hjelp kommer

 

BLØDNINGER OG SÅR

Huden beskytter mot infeksjoner og regulerer kroppstemperaturen, Er store hudområder skadd, kan det føre til at bakterier trenger inn i vevet og forårsaker infeksjoner. Ved enhver sårskade gjelder det derfor å stoppe blødningen og dekke til såret.

 

GNAGSÅR

Gnagsår oppstår gjerne når huden utsettes for vedvarende gnissing. Huden blir rød og varm og etter hvert dannes det væskefylte blemmer som det til slutt går hull på.

Behandling 

  • Hvis huden er blitt rød uten at det er noen blemme, kan man legge på gnagsårplaster for å hindre at det oppstår sår. Eventuelt kan man ha ekstra sportstape rundt for å unngå at plasteret forskyver seg.

  • Er det blitt blemme, kan det lett bli infeksjon i såret hvis denne punkteres. Legg på gnagsårplaster og vent med å ta hull på blemmen til det er dannet ny hud under.

  • Dersom det går hull på blemmene, rens med sårservietter eller Klorhexidin/Pyrisept og ta på gnagsårplaster.

  • La gnagsårplasteret sitte på til det faller av.


Hva kan gjøres for å forebygge gnagsår? 
 

  • Unngå grove ullsokker nærmest huden, bruk en tynn strømpe under.

  • Bruk anti-gnagsårstift eller silketape på huden der sko eller liknende kan gnisse.

  • Ved legnre turer / frykt for gnagsår kan det være lurt å legge på gnagsårplaster fra starten av som forebyggende.

INDRE BLØDNINGER

Indre blødninger kan oppstå ved fall, trafikkulykke, påkjørsel eller andre slag/ støt mot kroppen. Store beinbrudd kan også gi indre blødninger. Dersom en skadet person er blek og har kald og klam hud, kan det tyde på indre blødninger (sirkulasjonssvikt).

Behandling:

  • Er pasienten våken og ligger nede, la han ligge  Legg pasienten flatt på bakken

  • Er pasienten bevistløs og puster normalt, sideleie og vist mulig hev beina.

  • Berolig pasienten

  • Overvåk pasienten

  • Dekk til den skadde personen for å holde varmen. Unngå bevegelser ved mulig bruddsted. Ring nødnummer (Ring 1-1-3.)

STØRRE SÅR

Stans blødnining, løft det blødende stedet høyt og bandasjer.

Stans blødning, løft det blødende stedet høyt og bandasjer med enkeltmannspakke, Snøgg Uni eller annen bandasje. Legg bandasjen et par ganger rundt såret og legg et trykkelement over såret. Stram bandasjen slik at trykkelementet klemmer igjen blødningen.

Ved større blødninger er det fare for sirkulasjonssvikt. Pasienten blir da blek, kald og klam i huden, puster raskt og kan være uklar eller ha en nedsatt bevisthet. Legg pasienten flatt på bakken. Hold pasienten varm. Ring nødnummer.

SKRUBBSÅR

Kjennetegn på skrubbsår er at hudoverflaten er blitt revet opp, og at et større område av huden er blitt forurenset. Skrubbsår forekommer oftest på knær og albuer.

Behandling:

  • Vask hendene.

  • Rens såret for skitt og partikler. Dette kan gjøres med rent vann fra springen eller eventuelt med sårservietter. Unngå såpe direkte i såret.

  • Fremmedlegemer som sitter fast må fjernes av lege.

  • Dekk såret med plaster eller bandasje.

BRANNSKADER

Brannskader er ofte svært smertefulle. Hurtig nedkjøling bidrar til smertelindring og er et viktig forebyggende tiltak for å begrense skadens omfang.

Delhudskade – førstegradsforbrenning.
Huden er rød, tørr og smertefull, som ved solforbrenning.

Delhudsskade – andregradsforbrenning
Huden er rød eller blek, fuktig og har blemmer som er svært smertefulle.

Fullhudskade – tredjegradsforbrenning
Huden er hvit, pergamentaktig, læraktig eller brun og fortykket. Mindre smertefull enn andregradsforbrenning.

 

MINDRE BRANNSKADER

I heldige tilfeller oppstår det liten eller ingen skade i huden. Solbrenthet eller skade fra brennmanet er også en liten brannskade.

Mindre brannskader:

  • Må behandles så raskt som mulig

  • Kjøl ned med kaldt vann i 1-2 minutter ( i ambulanse tjenesten prosedyre sier 5 min)

  • Fortsett kjøling med lunkent vann eller kjølende brannbandasje i 10-30 minutter. Kjøling virker smertelindrende.

  • Ikke fjern klær som har brent seg fast

  • Ta kontakt med lege hvis det utvikler seg sår eller blemmer.

STØRRE BRANNSKADER

Akutt forbrenning oppstår når huden kommer i nærheten av ild eller en svært varm gjenstand, eller hvis den utsettes for svært varmt vann eller damp.

Større Brannskader

  • Hvis et stort område er forbrent, for eksempel en arm, et bein, mage eller rygg, må nedkjøling starte raskt, men prioriter alltid annen livreddende førstehjelp først.

  • Start nedkjøling med lunket vann eller kjølende brannbandasje i 15-20 minutter

  • Pass på at pasienten ikke blir generelt nedkjølt

  • Ring 1-1-3. Pasienten må raskt til sykehus

AKUTTE SYKDOMMER

Sykdom eller skade kan oppstå når en minst venter det. Når de haster og du trenger øyeblikkelig hjelp, ta kontakt med fastlegen eller legevakten.

 

HJERNESLAG

Skyldes oftest en blodpropp i en av blodårene til hjernen.

Hvis man får ett eller flere av symtomene må man ringe 1-1-3 med en gang.

  • Lammelse i ansiktet – smiler skjevt

  • Lammelse i en arm – kan ikke holde armen løftet

  • Språkforstyrrelser – finner ikke riktige ord

  • Taleproblemer – utydelig tale

Hva skal du gjøre? 

  • Sikre luftvei og legg pasienten i sideleie ( hvis bevisstløs)

  • Overvåk pasienten

  • Forebygg nedkjøling

  • La pasienten finne en "behagelig" stilling ( hvis bevisst)

  • Ring lege eller 1-1-3

  • Gi nødvendig assistanse

HJERTESYKDOM

Smerter i brystet som skyldes sykdom i hjertet.

Ved hjertesykdom er det viktig at man får profesjonell hjelp så fort som mulig.

Ring 1-1-3 med en gang hvis du selv eller noen i din nærhet:

  • Får sterke smerter midt i brystet som ikke går over innen fem minutter

  • Plutselig, og i løpet av få minutter kjenner ett ubehag eller klemmende fornemmelse i brystet, og spesielt hvis du samtidig blir tungpustet, kvalm eller generelt uvel

  • Ikke har effekt av hjertemedisin som man er vant til å bruke


Hva skal du gjøre?

  • Ring 1-1-3

  • Sørg for fri luftvei ( hvis bevisstløs)

  • La pasienten finne en "behagelig" stilling

  • Ro ned siturasjonen - gi trøst

  • Hjelp pasienten med medisiner

  • Forebygg nedkjøling

BLOKKERTE LUFTVEIER

Hvis en gjenstand kommer ned i luftrøret, vil luftveien bli blokkert slik at det blir vanskelig eller umulig å puste. Dersom personen ikke klarer å hoste eller snakke, er situasjonen livstruende.

Hva skal man se etter? 

  • Stenger tungen for pusten?

  • Blokkerer blod eller væske luftveien?

  • Stenger et fremmedlegeme luftveien?

 

BARN UNDER 1 ÅR

Informasjon om behandling av barn under 1 år med blokkerte luftveier.

Barn under 1 år:

  • Ved våken tilstand: Legg barnet på magen, gi 5 slag midt mellom skulderbladene. Snu deretter barnet over på ryggen og gi 5 hurtige brystkompresjoner midt mellom brystvortene.

  • Ved bevistløs tilstand: Start Hjerte-lunge-redning umiddelbart.

PASIENTEN KLARER IKKE Å HOSTE

Gjelder personer over 1 år som ikke lenger klarer å hoste

Personer over 1 år som ikke er i stand til å hoste:

  • Ring 1-1-3 umiddelbart.

  • Gi 5 harde slag mellom skulderbladene

  • Gi 5 kraftige støt i buken

  • Fortsett vekselvis med ryggslag og bukstøt så lenge pasienten er våken

  • Hvis personen blir bevistløs, start Hjerte-Lunge-Redning umiddelbart.

PASIENTEN KLARER Å HOSTE

Gjelder personer over 1 år som fortsatt klarer å hoste

Personer over 1 år som kan hoste:

Hosting er den mest effektive måte å få opp fremmedlegemer på.
Dersom personen kan hoste ved egen hjelp, skal vedkommende oppfordres til å hoste kraftig flere ganger etter hverandre.

FORGIFTNING

Hvis vi får på oss, eller i oss et stoff som er skadelig for kroppen kan dette føre til en livstruende situasjon. Forgiftning kan gi en rekke forskjellige symptomer.

Forgiftningen skjer vanligvis ved at vi enten får et stoff gjennom munnen, i øyet, på huden eller gjennom lungene. Ved forgiftning skal/kan en ringe Giftinformasjonssentralen 22 59 13 00 eller 1-1-3 hvis tilstanden er livstruende.

Ettersom forgiftning kan gi mange forskjellige symptomer bør en prøve å skaffe seg info om:
 

  • Hva slags stoff er det snakk om?

  • Hvor mye av stoffet er det snakk om?

  • Hvordan har det skjedd?

  • Når skjedde det?

  • Tilstanden til pasienten?

 

GJENNOM MUNNEN

Tips om hva man skal gjøre dersom en person har fått i seg giftig stoff gjennom munnen.

Hav skal man gjøre? 

  • Gi drikke

  • Ikke fremkall brekning

  • Finn ut hvilket stoff de er

  • Ring Giftinformasjonssentralen eller 1-1-3

GJENNOM LUNGENE

Tips om hva man skal gjøre dersom en person har fått i seg giftig stoff gjennom lungene.

Hva skal man gjøre? 

  • Få personen ut i frisk luft

  • Frie luftveier?

  • Start eventuelt HLR

  • Ringe Giftinformasjonssentralen eller 1-1-3

PÅ HUDEN

Tips om hva man skal gjøre dersom en person har fått et giftig stoff på huden.

Hva skal man gjøre? 

  • Skylle huden med vann eller et nøytraliserende skylleprodukt.

  • Finne ut hvilket stoff det er

  • Ringe Giftinformasjonssentralen eller 1-1-3

I ØYNENE

Tips om hva man skal gjøre dersom en person har fått i seg giftig stoff i øynene.

Hva skal man gjøre? 

  • Skylle øyet så fort som mulig med vann eller en nøytraliserende øyeskyllevæske.

  • Finne ut hvilket stoff det er

  • Ringe Giftinformasjonssentralen eller 1-1-3

ØYESKADER

Øynene er svært utsatt for skader, det kan være skitt, metallsplinter, syrer, baser og andre kjemikalier. Du kan forhindre varige skader dersom du får iverksatt skylling så fort som mulig. Husk at "Uten synet er det mørkt"

Mange er ikke klar over at de oppbevarer produkter som kan være skadelig om de får kontakt med øynene. Kunnskap om behandling og riktige produkter kan redde synet.

 

STØV ELLER FREMMEDLEGEME I ØYET

Dersom en person har fått støv eller et fremmedlegeme i øyet bør man skylle umiddelbart.

Hvis pasienten har fått støv eller rusk i øyet, skal man:

  • Starte skylling av øyet umiddelbart med sterilt saltvann eller eller kaldt/lunket kranvann.

  • Kontakte nærmeste legevakt hvis ubehaget ikke opphører, eller man mistenker at fremmedlegemer fortsatt befinner seg i øyet

ETSESKADER PÅ ØYET

Dersom en person har fått kjemikalier på øyet kan dette gi etseskader og man bør starte skylling umiddelbart.

Dersom en person har fått kjemikalier på øyet kan dette gi etseskader forårsaket av syre eller basiske væsker. Dette kan medføre alvorlige skader på øyelokkene, øye-eple og hornhinnen. Øyeblikkelig behandling er påkrevet.

Hva skal jeg gjøre?

  • Start umiddelbart skyllingen av øyet med nøytraliserende øyeskyllevæske (Ph-nøytral), 

  • Hvis dette ikke er tilgjengelig, skyll med sterilt saltvann eller kaldt/lunket kranvann. 

  • Hold overkroppen fremoverbøyd slik at eventuelle kjemikalier ikke forårsaker ytterligere skader på øye og hud.

  • Kontakt nærmeste legevakt. Skyll til øyeskylleflasken er tom og fortsett med kaldt/lunket vann i minimum 20 minutter.

  • Etsing på øyet kan være svært smertefullt slik at det kan være nødvendig å holde øyet åpent med to fingre for å gi optimal skylleeffekt.

  • Hvis mulig forsøk å fortsette skyllingen (med f.eks øyeskylleflasker) til helsepersonell har vurdert situasjonen.

FALL- BRUDD OG KLEMSKADER

Når vi skal avgjøre hvor alvorlig fallet er, må vi vurdere måten det har skjedd på, underlaget pasienten har falt ned på og fallhøyden. 


Vi regner en fallhøyde på tre til fire ganger pasientens høyde som livsfarlig.

Hva skal du se etter?

  • Vurder hva som har skjedd

Hva gir pasienten uttrykk for?

  • Pasienten har smerter

  • Pasienten har lammelser

Hva skal du gjøre?

  • Sikre Skadestedet

  • Ring 1-1-3

  • Førstehjelp ABC

  • Sørg for at nakke og rygg holdes i nøytral posisjon

  • Minst mulig vridning av nakken

  • Fjern eventuell MC-hjelm? Er pasienten våken?

 

BRUDD

Knoklene tåler en viss belastning, men når en knokkel blir overbelastet, kan det oppstå brudd.

Hva skal du se etter?

  • Er det synlige feilstilling på knokkelen eller leddet?

Hva skal du gjøre?

  • Dekk til eventuelle sår med bandasje for å minske infeksjonsfaren

  • Støtt godt opp rundt bruddstedet, bruk tepper og/eller klesplagg, eventuelt under bruddstedet eller kneet. Spør pasienten hva som føles best.

  • Hold pasienten varm

  • Når det er skade på hender og armer, må/ bør du fjerne ringer på fingrene før hevelsene blir så store at blodsirkulasjonen blir blokkert.

IDRETTSSKADER

Idrettsskader er skader som oppstår i forbindelse med idrett, eller som yrkesskader på arbeidsplasser med mye fysisk arbeid. Vi deler gjerne opp i akutte skader og belastningsskader, her tar vi for oss akutte skader.

Akutte skader – kroppen vår på et avgrenset område et kort øyeblikk blir utsatt for en belastning eller en kraft som er større enn det vevet i området tåler. Smerter, hevelser, varme og rødeme i huden og nedsatt funksjon og bevegelse er tegn på akutte skader.

  • Hev skadestedet – over hjertehøyde for å redusere blodtilstrømningen

  • Legg en komprimerende forbinding – bruk en elastisk bandasje som strammer slik at blødningen blir mindre.

  • Kjøl ned det skadde området med en snøgg is pose – reduserer smerter og blødninger.

  • Hold skadeområdet i ro – hindrer en ytterligere forverring av skaden.

 
logo png.png
0